Hva er en aksje?

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Aksjer og aksjeselskaper kan være av forskjellige typer.

Vi skiller mellom alminnelig aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA). Et alminnelig aksjeselskap har aksjekapital på minst 30.000 kroner og er ikke registrert på Oslo Børs. Aksjene i et AS kan kun selges og kjøpes etter Styrets godkjennelse og samtykke.
Et allmennaksjeselskap har gjerne en samlet aksjekapital på flere millioner kroner – eller mer. Her er aksjeandelene fritt omsettelige gjennom kjøps- og salgsmeldinger på Børsen.

Aksjer i et privat (lukket) aksjeselskap

Når et alminnelig aksjeselskap (AS) stiftes, bestemmer Generalforsamlingen på stiftelsesmøtet a) hvor stor aksjekapital det nystiftede selskapet skal ha, og b) hvor mange aksjer denne kapitalen skal fordeles på.
Hvis det nye AS’et f.eks har 100.000 kr i aksjekapital, og skal bestå av 1.000 stk aksjer, så er hver eierandel i selskapet (aksje) pålydende 100 kr. De som stifter selskapet blir enige seg imellom om hvor mange aksjer / stor eierandel hver av dem skal ha. Hver aksjonær overfører 100 kr fra sin private konto til firmaets konto for hver aksje han eller hun skal eie i det nye selskapet.
Alle aksjer i et selskap har lik verdi, så aksjens pris multiplisert med antall aksjer er aksjekapitalen i et selskap. Verdien til aksjen vil variere fra da den originalt ble priset, dette er da følger av hvor godt det går med aksjeselskapet, og hvordan markedet ser mulighetene for vekst i selskapet.

En aksjes rettigheter

En aksje har mer enn bare ett bruksområde. Vi deler aksjens rettigheter i to kategorier, økonomiske og administrative muligheter.
De økonomiske rettighetene man får av å eie en eller flere aksjer er først og fremst retten til utbytte. Du har alltid rett på å selge din aksje og få et utbytte, vanligvis i form av penger.
En annen økonomisk rettighet er retten til prioritering under salg av aksjer som allerede eksisterer i selskapet. Altså, hvis en aksjonær selger sine aksjer så skal du som også er aksjonær i samme selskap få prioritering under salget fremfor andre som ikke er aksjonærer i selskapet. Denne rettigheten gjelder også hvis firmaet selv lyser ut nye aksjer, gjennom en såkalt emisjon. Kort sagt har aksjonærer forkjøpsrett på aksjer over interesserte aksjekjøpere som ikke er aksjonærer fra før i selskapet.
De administrative rettighetene til en aksje, er retten til å stemme under generalforsamlingen. Alle aksjonærer i et selskap har rett til å møte opp på en generalforsamling, men det er ikke obligatorisk. En generalforsamling er det høyeste organet i et selskap.

Møt opp på Generalforsamlingen!

Generalforsamlingen skal møtes minst en gang i året, og da skal eierne i selskapet møte opp og bestemme. Man må jo ikke stille opp, men da får man heller ikke være med å bestemme. Vi vil sterkt anbefale alle aksjonærer om å benytte seg av retten til å delta på disse forsamlingene. Bry deg om selskapene du er medeier i – husk det er litt av dine penger de forvalter for deg!
Vanlig protokoll er at èn aksje gir èn stemme under avstemminger på generalforsamlingen. Det vil si at stemmen til en aksjonær som eier 1000 aksjer, er verdt like mye som stemmene fra tusen enkelt-aksjonærer med èn stemme hver. Det er derfor vanlig at hvis du ikke eier over et visst antall aksjer så stiller du ikke opp, siden da har du ikke så mye å si likevel. Men alle aksjonærer blir invitert, så hvis du vil stille opp så er det fullt mulig. Mange selskaper serverer dessuten god mat og drikke til alle fremmøtte, noe som i seg selv kan være grunn nok til å møte opp!
Hvis en person eier alle aksjene i et firma, så er den ene personen den eneste som har rett til å komme på en generalforsamling, og den person er den som gjør alle avgjørelsene. Det er ikke uvanlig at et selskap holder på minst 51 prosent av aksjene sine selv, slik at de har øverste stemmerett under generalforsamlingen.
Som nevnt tidligere så må generalforsamlingen samles minst en gang i året, men de kan samles oftere. Hvis flertallet av aksjonærer som eier en viss andel av selskapet, vanligvis 5 til 10 prosent, stemmer for at generalforsamlingen skal samles så må den det. Hvis et selskap er ansvarlig ovenfor en revisor, har også revisoren rett til å innkalle til generalforsamlingsmøte.

A- og B-aksjer

Hver aksje har lik rettighet i et selskap, så lenge aksjene ikke er delt opp i forskjellige klasser. Vanligvis er klasseskilte aksjer delt opp i en A- og en B-klasse.
Man deler aksjer opp i klasser slik at det kan være forskjell på dem. For eksempel så kan bare A-klasse aksjer ha stemmerett på Generalforsamlingen, mens B-klasse aksjer ikke har prioritering under salg av aksjer.