Hva er obligasjoner?

En obligasjon er et gjeldsbrev, med rente, som sier at utsteder skylder mottaker penger.

Obligasjoner kan være spennende investeringsobjekter. La oss se litt nærmere på hvordan de fungerer, hva de er, og litt historie.

Slik fungerer obligasjoner

Som nevnt tidligere er obligasjoner gjeldsbrev, men det er ikke hele bildet. Senderen, altså den som skylder penger og har utstedt obligasjonen, må som oftest betale renten til gjeldsbrevet en eller to ganger i året.
For eksempel: når du kjøper en aksje så eier du en del av et selskap. Når du kjøper en obligasjon, så låner du i realiteten penger til et selskap, eller en stat.
Obligasjoner har ofte en løpetid eller varighet på ett eller flere år. Når den perioden er ute må sender betale mottaker, altså den som skyldes penger, beløpet som ble lånt og resten av eventuell rentegjeld.

Internasjonal historie

Obligasjoner har lenge vært en måte for å ta opp lån. Fra 1900-tallet var obligasjoner en stats viktigste fremgangsmåte for å låne penger i det internasjonale finansmarkedet. I 1970 ble kommersielle banklån mer populært enn obligasjoner.
Nesten tjue år med gjeldskrise i utviklingsland, ombygging av lån, og et uoversiktlig førte til Brady-planen i 1989. Brady-planen var oppkalt etter den da sittende finansminister i USA, Nicholas Brady.
Planen gikk ut på at utviklingsland kunne få bytte inn sine kommersielle banklån i obligasjoner, hvis de fulgte Det Internasjonale Pengefondets strukturtilpasningsprogram. Disse obligasjonene har senere fått navnet Brady-obligasjoner eller Brady Bonds.

Obligasjoner i Norge

I Norge er det Staten, landets kommuner, og store aksjeselskap de viktigste senderne eller utstederne av obligasjoner. Skipsrederier og oljeselskaper har lenge benyttet obligasjoner for å bli tilført ny arbeidskapital til oppkjøp, store investeringer og restrukturering.
Det er lettere for store aktører å låne deler av et beløp hos ulike kilder, når det er snakk om store beløp som blir lånt. Lånet kan jo da deles opp med hjelp av obligasjoner.

Obligasjoners verdi

En obligasjons verdi bestemmes av risiko og sjansen for profitt.
De fleste obligasjoner som sendes ut av en stat vil f.eks ha lav risiko, siden Staten utgir obligasjonene selv, og garanterer at de skal betale tilbake. Disse obligasjonene har ofte lav rente, som betyr at hvis du kjøper en, så vil du ikke ha tjent så mye mer enn det du opprinnelig betalte. Har du mye penger på bok, kan det være tryggere å plassere dem i en statsobligasjon, enn å ha dem på en bankkonto hvor banken i verste fall går konkurs og taper pengene dine.
Derimot så har obligasjoner som sendes ut fra firmaer høyere risiko, spesielt hvis firmaet virkelig trenger penger. Hvis du kjøper en obligasjon fra et firma som desperat trenger penger, er rentegevinsten din ofte høy. Samtidig er det en risk å ta, fordi hvis firmaet går konkurs får du ikke tilbake ditt originalbeløp. Obligasjonsutstedende firmaer det går bra med tilbyr som oftest en lavere rente.

Forskjellige typer obligasjoner

Det finnes flere typer obligasjoner. Her er noen av de vanligste:
Like-verdi obligasjoner er obligasjoner som alltid har en lik verdi på renten. En annen versjon av dette kan også være en obligasjon hvor renten gradvis blir større, men i et tempo som begge parter har blitt enige om.
Variable obligasjoner er obligasjoner som endrer verdi i forhold til en variabel. Begge parter blir enige om en verdi, for eksempel USD pluss 0,20 prosent. Da vil man få renten utbetalt etter verdien på USD når renten skal beregnes, med 0,20 prosent tillegg.
Null obligasjoner er obligasjoner som ikke betaler rente. Når man kjøper en slik obligasjon, kjøper man den for en mindre verdi en det som blir lånt. På forfallsdato vil du få utbetalt hele den opprinnelige låneverdien.
Søppel obligasjoner er obligasjoner som har en høy rente, men som også kommer med en stor risiko for at utsteder ikke betaler tilbake den opprinnelige låneverdien – eller rentene – etter avtale.
Hybrid obligasjoner er obligasjoner som kan betales i aksjer hvis sender/ utsteder ikke kan gjøre opp for seg med utbetaling i penger. Det kalles hybrid obligasjon fordi det er en kombinasjon av aksjeoppgjør, pengeutbetaling og obligasjoner.
Bytte obligasjoner er obligasjoner som ligner veldig på hybrid obligasjoner. Den eneste forskjellen er at de kan også betales med aksjer fra andre firmaer enn det firmaet som opprinnelig sendte/ utstedte obligasjonen.

Det finnes også andre typer obligasjoner, men de overnevnte er de mest utbredte.