Slik kjøpes og selges obligasjoner

Obligasjoner er en spennende, og potensiell lønnsom hobby å drive med, men hvordan gjør man det? Hvordan kjøper og selger man obligasjoner?

Hvordan omsettes store volumer av obligasjoner? Hvordan velger man de riktige obligasjonene? Hva skal til for at privatpersoner kan delta på dette finansmarkedet? Her får du noen av svarene på dette…

Saftige minstebeløp

Obligasjoner som kommer direkte fra selskap er utilgjengelig for de fleste av oss. De som kjøper disse, er ofte store finansselskap som har mye penger å handle med. Minimum innkjøpsbeløp ligger som oftest på 500 000 kroner på denne typen kjøp og salg av obligasjoner. Det vil si at hvis du skal ha en portfolio med forskjellige obligasjoner, så trenger du en del millioner til rådighet.

Obligasjonsfond

Men frykt ikke! Om du ikke har flerfoldige millioner å investere i obligasjoner, finnes det en optimal løsning; obligasjonsfond.
I obligasjonsfond betaler du så mye du selv ønsker, og du eier da en bit av obligasjonen. Din eierandel står i forhold til investeringen din. Jo mer du betaler, jo større andel får du av obligasjonen. På denne måten kan du ha eierandel i mange forskjellige obligasjoner, uten å måtte bla opp flere millioner.
I prinsippet fungerer et obligasjonsfond akkurat som et aksjefond, og det er ikke mye vanskeligere å handle med det. Pengene du og de andre i fondet betaler inn, blir satt sammen i en sparekapital som investeres i ulike obligasjoner. Det finnes mange typer obligasjonsfond. Du vil derfor garantert finne noen som investerer i de obligasjonene du selv er ute etter.
Du kan handle i obligasjonsfond i en bank eller hos en nettmegler. Akkurat som med aksjefond. Obligasjonsfond som investerer i obligasjoner med kortere løpetid enn ett år kalles også pengemarkedsfond.
Det finnes en rekke nettmeglere med bredt utvalg av obligasjonsfond. Alternativt kan du høre med banken din. Hvis du vil finne en oversikt over de fleste obligasjoner, ta en titt på Oslo Børs, hvor de fleste er notert.

Velge obligasjonsfond

Et obligasjonsfond har jo ikke bare èn obligasjon de investerer i, men en hel portefølje. De fleste fond har obligasjoner i porteføljen med like faktorer som avkastning, risiko og marked.
Det man burde gjøre når man skal velge obligasjonsfond er å finne noen som har en portefølje som du liker. Det høres kanskje dumt ut, men du må være veldig nøye når du velger fond, slik at du finner akkurat det du er ute etter. Hvis ikke din faste bankforbindelse tilbyr et slik fond – hør med konkurrerende banker i Norge.
Forestill deg for eksempel at du investerer i et fond som har høy avkastning på obligasjonene, og du tenker – Aha! Høy avkastning var akkurat det jeg var ute etter! Du investerer så i dette fondet på grunnlag av avkastningen, men du ser ikke på de andre faktorene. Obligasjonene som fondet investerer i har kanskje bare en løpetid på ett år. Dermed får du ikke de store avkastningene du forestilte deg.
Noe slikt skjer jo ikke hvis du tar deg god tid når du skal velge fond. Det er viktig å være grundig og nøye!
Uansett, hvordan skal du velge? Det kan være veldig fristende å bare investere i de fondene som kjøper obligasjoner med høy avkastning, men her burde du tenke deg om.
Obligasjoner med høy avkastning kommer som oftest fra firmaer som virkelig trenger penger, og som har dårligere økonomisk sikkerhet enn de med lavere avkastning.
Jo mer penger man setter inn i originallånet til firmaet, jo høyere blir avkastningen. Men det usikrede lånet blir jo også høyere. Da kan man komme opp i en situasjon hvor firmaet ikke har råd til å betale tilbake originalbeløpet etter løpetiden er over og avkastningene er betalt. Selv om man da har fått mye penger på avkastningen, så vil ikke det ha noe å si hvis firmaet ikke klarer å betale originalbeløpet tilbake.

Den største innen obligasjoner

USA er den klare vinneren når det kommer til spørsmålet om hvem som er den største aktøren på obligasjonsmarkedet. USA utgjør nesten halvparten av hele det globale obligasjonsmarkedet.
Dette har mye å gjøre med landets alltid voksende gjeld, siden det å selge statsobligasjoner egentlig bare er en måte å låne penger på. USA’s utenlandsgjeld er astronomisk – og vokser stadig – men de betaler alltid tilbake obligasjonslånene sine.
For hvis USA ikke har nok penger på konto til å betale forfalte lån, så utlyser de bare nye obligasjonslån og får inn mer enn nok til å dekke gammel moro. Sånn er det å være verdens eneste supermakt.