Slik verdsettes en aksje

Å handle med aksjer er interessant, og potensielt lønnsomt. Men for å være en suksessfull aksjeinvestor må du vite det grunnleggende prinsippet om hvordan aksjer prises. Hvordan kjøpe og selge aksjene på det riktige tidspunktet…?

Alle aksjer har en pålydende verdi. Dette var prisen og verdien i det øyeblikket aksjen ble utstedt. Den reelle markedsverdien av en aksje er som oftest betydelig høyere – og noen ganger lavere – enn pålydende verdi.

Volatilitet

Aksjekursen (prisen på en aksje) kan holde seg ganske stabil i flere måneder, eller like gjerne svinge ekstremt på kort tid. Det har seg jo nemlig ikke slik at aksjen holder seg på samme pris som når den opprinnelig blir lyst ut av aksjeselskapet. Det vil alltid forekomme prissvingninger. Størrelsen på aksjens svingninger kalles volatilitet, og vi skal se nærmere på hvordan volatilitet påvirkes.

Tilbud og etterspørsel

Den mest åpenbare faktoren som påvirker volatiliteten, er tilbud og etterspørsel. Hvis det er flere som vil kjøpe en aksje enn det er de som vil selge en aksje, vil aksjekursen stige. Grunnet stor etterspørsel.
Hvis det er flere som vil selge en aksje enn det er de som vil kjøpe en aksje, vil etterspørselen falle. Både fallende og stigende kurs har en tendens til noen ganger være selvdrivende; «Jeg aner ikke hvorfor denne aksjen plutselig stiger i verdi, men hvis så mange andre er villige til å by høyere pris, så vil jeg også være med!»
En god tommelfingerregel: ikke aksepter at en aksje stiger eller synker i verdi bare pga tilbud og etterspørsel! Før du selv velger å kjøpe eller selge aksjer i et gitt selskap – finn ut HVORFOR du mener kursen pr i dag ikke er korrekt priset.

Inntjening

En annen faktor som påvirker volatiliteten er inntjeningen til aksjeselskapet. Hvis selskapet tjener mer penger enn forventet får vi kursoppgang. Hvis et selskap tjener mindre enn forventet, vil prisen falle.
For eksempel: et mobilselskap lanserer sin nye årsmodell av telefoner. Det er store forventninger, og mange kjøper aksjer, siden selskapet har alltid solgt masse telefoner. Når den nye modellen kommer ut viser den seg til å ikke være så imponerende. Langt færre kjøper den nye modellen enn fjorårets modell. Da vil kursen falle siden selskapet solgte mindre telefoner enn forventet. Dette skjedde med Apple da de lanserte en ny iPhone modell de tjente mange millioner dollar på, men ikke så mange millioner som markedet forventet.
Et motsatt eksempel: en ny butikk åpner. Ikke mange har store forventninger. Kanskje det er mange slike butikker fra før av. Men så gjør ledelsen og de ansatte ting riktig, og butikken blir en uventet storsuksess! Da vil aksjekursen til bedriften stige, siden de tjener mer enn aksjemarkedet forventet.

Forventning

Forventning er den tredje og mest kompliserte faktoren som påvirker volatiliteten til aksjekursen. Denne faktoren er også den viktigste og mest lønnsomme, fordi hvis man klarer å mestre denne vil man tjene virkelig store penger!
Forventning går ut på en rekke forskjellige ting. Blant annet firmaets sjanse til inntjening, fremtidig etterspørsel og tilbud, om firmaets ledelse er sterk, om firmaet har tjent penger før og vil gjøre det igjen, og mest av alt, om firmaet kommer til å bli en suksess eller en fiasko..?
Hvis du greier å investere i billige aksjer i et firma som senere blir en suksess, har du gjort det riktig. Forventning handler om hva folk tror kommer til å skje i fremtiden til et firma, og den baseres veldig mye på spekulasjon.
De som er drevne aksjehandlere er eksperter på akkurat denne typen spekulasjon, og de vil kunne ha en viss anelse om et firma kommer til å være en suksess eller ikke. Men ingen kan jo være helt sikre, så det er bare å begynne å spekulere, du kan godt bli rik av det!
Store investeringsselskaper skaper gull av gråstein på nettopp denne måten: de analyserer først et selskap opp og ned. Finner alle sterke og svake sider hos dem. Kan det fortsatt forventes å gi kjempeoverskudd? Da kjøper de seg massivt inn. Overtar aksjemajoritet til lav kurs. Skifter ut ledelsen og Styret i selskapet. Forandrer firmaets kurs og drift. Og kan selge seg ut igjen med kjempeprofitt når firmaet omsider tjener så mye som investorene forventet de kunne med de endringene de sørget for å gjennomføre!
Som liten investor kan du ikke raide selskaper på egenhånd. Men du kan bli flink til å plukke ut gråstein selv. Finne selskaper som bare MÅ bli mer lønnsomme i snarlig framtid.

Kjøps- og salgskurs

Kjøps og salgskursen er nesten alltid forskjellige. Noen ganger kan de også være like. Salgskursen, kursen du betaler når du kjøper en aksje, vil alltid være høyere enn kjøpskursen, kursen du selger for.
Denne differansen mellom kjøps og salgskursen kalles spread. Spreaden går til den spesialisten eller institusjonen som tar seg av transaksjonen, vanligvis en børs, og det er slik de tjener penger.
For eksempel: en aksje har en salgskurs på 53,40 kroner, og en kjøpskurs på 53,35 kroner. Hvis du kjøper en slik aksje så koster det 53,40 kroner. Hvis du selger en aksje så får du 53,35 kroner. De som tar seg av transaksjonen vil da få 0,05 kroner per aksje.
Dette har en viss betydning for deg som vil begynne å investere selv i aksjer: husk alltid å ta kurtasje og andre kostnader med i beregningen når du skal regne på hvor mye du tjener – eller taper – på å omsette aksjene dine.